זָנוּן
Engelsk fornication
Brown-Driver-Briggs
זְנוּנִים noun [masculine] fornication, plural abstract intensive (Ol§ 215 a; DlPr. 74, derived from √ זנן, Assyrian zanânu, fill full, compare Dlib. 73) — ׳ז Hos 1,2 + 5 t., construct זְנוּנֵי Nah 3,4 + 2 t., זְנוּנַיִךְ Ezk 23,29, זְנוּנֶיהָ Hos 2,4; Nah 3,4. a, sexual 1 Mos 38,24 (J) Hos 1,2 (twice in verse).
\ \ b. international Nah 3,4 (twice in verse).
\ \ c. religious 2 Kong 9,22; Ezk 23,11; Ezk 23,29; Hos 2,4; Hos 2,6; Hos 4,12; Hos 5,4.
Kilder: F. Brown, S.R. Driver og C.A. Briggs, A Hebrew and English Lexicon of the Old Testament (1906), public domain, i Eliran Wongs udgave (marvel.bible) med tekst fra Tim Morton (Bible Analyzer) og bibelhenvisninger ved Stephen Ku. Forekomster og ordklasser: BHSA (ETCBC). Lemma og translitteration: Strong's hebraiske ordliste.